Studentlivet under en pandemi

Studentlivet under en pandemi

Året 2020 startet egentlig veldig bra med mye reising og festligheter med venninnene mine.. men så kom covid-19 og 12.mars.2020 var dagen som kom som et sjokk for oss alle. Vi fikk beskjed om at Norge skulle stenges ned. Norge ble satt på pause, hverdagen ble snudd på hodet, fler og fler ble permittert, hjemmekontor, firmaer gikk konkurs og vi visste ikke hva vi skulle gjøre eller hvordan den nye hverdagen våres skulle bli eller hvor lenge dette skulle vare. Det var nyheter om corona hver dag og hele dagen og samtaleemnene ble automatisk om corona. Det var umulig å unngå å høre om hvor mange som ble rammet og smittet. Studentlivet ble plutselig noe helt annet enn hva jeg hadde forventet meg da jeg startet dette studiet. Vi fikk plutselig ikke lov til å møtes på skolen eller bruke biblioteket slik vi pleide. Undervisningen ble flyttet over til zoom og hjemmeundervisning var noe helt nytt og rart for meg. Jeg tenkte bare, hvordan skal dette gå? hvor lenge skal dette vare?

Samme måneden ble permittert fra jobb. Det gjorde meg veldig stresset da det er viktig for meg å ha en jobb ved siden av studiet for å kunne overleve i Oslo. Stipendet strekket seg ikke til mat, leie, treningsabonnement, kollektiv transport, telefonregning og andre forskjellige utgifter som jeg har. Jeg hadde en leie på 7200kr, som gjorde at jeg bare satt igjen med 800kr å leve på. Og som student kunne jeg ikke gå til NAV og få penger slik som andre, noe som ble veldig frustrerende.

Siden jeg ikke er fra Oslo, bestemte jeg meg for å dra hjem til Sarpsborg den tiden jeg ble og var permittert. Det var liksom ikke så mye å gjøre i Oslo lenger. Alle hadde reist hjem og man kunne ikke møtes. Oslo har alltid vært en by hvor man alltid kan finne på noe, men da var det bare kjedelig og trist. Så da bestemte jeg meg for å flytte hjem i den perioden jeg var permittert og heller fortsette med hjemmeskole der. Zoom forelesning var digg i begynnelsen, men det ble tungt å følge med etter hvert og motivasjonen sank. Det ble vanskelig å følge med når man kunne ligge i senga å se på forelesninger mens jeg halvsov kl.08 på morgningen. Det var vanskelig å finne rutiner på hvordan jeg skulle gjennomføre dette semesteret på best mulig måte. Noen lærere var flinke på zoom forelesning og fikk det til veldig bra, mens andre lærere var ikke like flinke.

Når var hjemme gikk hverdagen i å trene, gå turer, se på forelesninger, øve til eksamen, slappe av, ser på serier og filmer og snakke med venner på sosiale medier. Det har vært veldig viktig for meg å være aktiv selv om det er en pågående pandemi.

Etter 3 uker hjemme i Sarpsborg, ble jeg ringt opp av sjefen på jobb og han lurte på om jeg ville begynne å jobbe igjen etter butikken hadde vært stengt i 2 uker. Jeg sa selvfølgelig ja. Jeg var så lei av å være hjemme hele dagen, null rutiner, lei av og ikke få møte vennene mine slik jeg har gjort før og bare generelt lei av å gjøre det samme kjedelige hver dag. Når jeg kom tilbake til Oslo, følte jeg at ting egentlig begynte å bli normalt igjen, men sånn var det jo ikke …. det ble lange dager på jobb og jeg stod 8 timer med kanskje maks 3 kunder gjennom hele dagen. Denne pandemien har jo gått nedover for de aller fleste. Og det er litt fint å vite at jeg ikke er alene i dette og at det jeg føler på, føler også andre gjennom denne pandemien.

Sommeren nærmet seg og vi kunne endelig leve litt «fritt» igjen. Ting føltes mer normalt, det så lysere ut og vi kunne dra ut på byen, feire 17.mai, være med venner igjen, trene og ikke tenke så mye på restriksjoner. Det er noe jeg ser veldig frem mot igjen. Jeg savner skikkelig den vanlige hverdagen, hvor jeg kunne gjøre akkurat det jeg ville når det traff meg. Vi kunne ha morsomme fester med venner og aldri tenke på om vi var for mange eller om vi brøt noen regler.

Her er litt bilder fra min vår/sommer

Sommeren var over og smitten kom sakte, men sikkert tilbake slik det var i mars-april. Men denne gangen måtte vi begynne med munnbind og dele oss opp i kohorter. Oss studenter fikk høre at det var vi som satt det i gang igjen med festing osv. Noe jeg er helt uenig i. Alle har vært like mye med på å blusse dette viruset opp igjen.. Zoom forelesninger og hjemmeeksamen fortsetter, men heldigvis var bibliotekene åpne igjen og jeg kunne møte kohorten min der. Kohort syntes jeg gikk veldig greit, vi møttes flere ganger og fikk gjort masse når vi først satt i gang og samtidig snakket om litt annet hehe, når vi først får møtes. Og det er deilig å få kommet seg til biblioteket og være litt sosial igjen. Bare det å ha et sted å gå til for å gjøre skole hjelper masse på motivasjonen, også får det meg til å føle som en vanlig student igjen. 

Nå er det et nytt år og et nytt semester er nå i gang. Vi fortsetter med zoom og null undervisninger på skolen. Jeg er nå på mitt 4.semester og ¾ har vært under pandemien. Det begynner nesten å bli vanlig nå, dette med zoom forelesninger og hjemmeeksamen. Men jeg savner å kunne dra på skolen og se vennene mine hver dag. Trodde jeg aldri skulle si det, men jeg savner faktisk å kunne dra på skolen. Bare det å ha et sted å dra til og mye av det på grunn av det sosiale. Det sosiale i skolen har utrolig mye å si for trivsel for min del.

Det har snart gått et helt år siden pandemien kom til Norge og snudde hverdagen våres opp-ned. Jeg husker nesten ikke hvordan det var å ha en normal hverdag. Og jeg må si jeg begynner å bli veldig lei og det har vært veldig kjedelig for min del å være student under denne pandemien. Men nå har jeg holdt ut i nesten et år, og litt til klarer jeg. Jeg er veldig takknemlig for at jeg har hatt vennene mine rundt meg og jeg har troen på at våren 2021 blir litt bedre og lysere. 

Jeg ser veldig frem mot og ikke tenke på restriksjoner, kunne møte vennene mine slik som jeg vil, kaste munnbind, klemme, dra ut på byen og bare generelt leve som normalt igjen. 

2 kommentarer til «Studentlivet under en pandemi»

  1. Så fint første innlegg, Stine!

    Du skriver et reflektert og interessant innlegg hvor du går i dybden på flere temaer. Dette er fint, og jeg synes at innlegget har god struktur.

    Til neste gang vil jeg utfordre deg til å legge ved bilder i innlegget, for å gi et bedre visuelt uttrykk, samt å jobbe litt med underoverskrifter 🙂

    Veldig bra jobba!

    Nina

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *