vil blokkjede bli den nye transaksjonsmetoden?

vil blokkjede bli den nye transaksjonsmetoden?

I dagens innlegg skal jeg ta for meg blokkjeder og skal videre snakke om hvordan dette kan bli brukt i Norge. Blokkjedeteknologien knyttes i de fleste sammenhenger opp mot kryptovalutaen Bitcoin. Selv om blokkjedeteknologien startet som Bitcoin, har det utviklet seg til å bli revolusjonerende innen digital innovasjon og utvikling. Denne teknologien vil endre hvordan vi lagrer og utveksler data.

Hva er blokkjede?

Den første implementasjonen av en blokkjede ble gjennomført av Satoshi Nakamoto i 2008, som en del av utviklingen av Bitcoin. Satoshi Nakamoto er et pseudonym, så det er ingen som vet hvem som står bak denne identiteten – om det er en person eller en gruppe. Ifølge SNL er blokkjede en desentralisert og distribuert digital «regnskapsbok» som gjør det mulig å registrere, spore og synliggjøre alle digitale transaksjoner, som ikke avhenger av tillit til en tredjepart. I dag går de fleste økonomiske transaksjoner som oftest gjennom en bank eller en annen betalingsleverandør. Med denne metoden må man stole på at banken eller leverandøren gjennomfører transaksjonen som den skal.

Transaksjonene brukes til sikker utveksling av verdier, data og forpliktelser Blokkjeden lagrer data i blokker som linkes til hverandre ved bruk av kryptografi. Flere blokker danner til sammen en kjede, derav navnet. Hver transaksjon krypteres, signeres, lagres fortløpende og samles i en blokk. Den mest velkjente bruken av blokkjeder er bitcoin og andre kryptovaluta. 

bilde hentet fra pixabay

Slik fungerer blokkjeder:

Blokkjeden består at flere blokker med informasjon. Fremfor at informasjonen ligger ett sted, eller må sendes til og fra alle involverte aktører, har alle i kjeden tilgang til all informasjon og får beskjed når endringer er gjort, eller når nye elementer blir lagt inn. Om endringene godkjennes av alle parter, kan prosessen fortsette. Det er dette som er den uavhengige prosessen som utelater tredjeparter som eksempel saksbehandlere, jurister og banker mm.

bilde hentet fra SNL

En blokkjede starter alltid med foreldreblokken (blå blokk). Fra denne blokken linkes det til nye blokker etter hvert som data skal lagres og blir samlet i en ny blokk. Alle blokkene referer til den forrige blokken ved at hakkeverdien av den forrige blokken er inkludert i den nye blokken. En hakkeverdi er en funksjon hvor inn-parameteren er en vilkårlig mengde data og der funksjonen returnerer en fast tallverdi. Når det er avgreninger vil konsensus-algoritmen sørge for at en av grenene blir gjeldene (sort blokk). De andre grenene (grønn blokk) blir ikke bygd på videre og dermed forkastet. 

bilde hentet fra SNL

Når en transaksjon utføres på en bokkjede, må alle bekrefte transaksjonen for at den siste oppdateringen skal bli offisiell.

Denne videoen forklarer enkelt hvordan blokkjeder fungerer:

Hvordan kan blokkjeder bli brukt i Norge?

I bransjer hvor økonomiske transaksjoner står i sentrum, vil blokkjeder kunne øke effektiviteten, graden av transparens og samtidig fungere som et effektivt våpen mot uønsket innblanding fra eksterne aktører. Ved å innføre blokkjede vil det skape tillit, fjerne eventuelle tredjeparters involvering, samt verifisere og lagre nødvendig fakta i alle former for transaksjoner på en trygg måte. Blokkjeder gir nye løsninger for blant annet offentlige registre, deling av helsedata og finansielle tjenester. Det viktigste for blokkjeder i dag er som en regnskapsbok for kryptovaluta. I tillegg kan blokkjeder erstatte sentraliserte databaser hvor graden av tillit til den sentrale administratoren er svært lav.

Et annet bruksområde for blokkjeder er innen smarte kontrakter. Det er avtaler som kan gjennomføres automatisk uten menneskelig interaksjon. En bokkjede kan programmeres til utføre handlinger umiddelbart så snart visse kriterier er oppfylt. Ved kjøp og salg av eiendom kan det mye eierskapet overføres og registreres på blokkjeden i det betalingen er registrert. Smarte kontrakter kan bruker til å forhindre korrupsjon og sikre raskere pengeflyt ved at bistandspenger låses til mat, helse eller utdanning.

Ved å bruke blokkjeden kan man garantere at transaksjoner som er godkjent ikke kan endres. Dette egner seg til å holde orden på dokumenter av verdi som sertifikater, tillatelser og vitnemål. Den norske gründerbedriften Diwala vil bruke blokkjede-teknologi for at flyktninger skal kunne bevise sin identitet og utveksle digitale vitnemål og attester, slik at de lettere kan komme i arbeid.

En blokkjede kan etablere et delt og uforanderlig bilde av alle transaksjoner i en produksjons- eller leveransekjede, som kan deles med alle involverte aktører. Det gjør at man får større åpenhet og enklere forflytning av varer over grenser. Aktører som vareprodusenter, redere, havner og tollmyndigheter får full oversikt over frakten. Blokkjeden vil også gi forbrukerne tilgang til verifisert informasjon om opprinnelse, ingredienser, produksjonsmengde og lagringsmåte ved en rekke produkter, som for eksempel vin. Noe som veldig mange vil sette pris på, da det har blitt mer viktig for oss å være nøye på ting vi kjøper.

bilde hentet fra pixabay

Blokkjeder forventes å påvirke næringsliv og offentlig sektor enormt de kommende årene. I den offentlige sektoren kan det gi langt sikrere IT-systemer og det vil øke sikkerheten, personvernet og effektiviteten. Blokkjeder og kryptovaluta kan komme til å løse viktige utfordringer vi står ovenfor i samfunnet. Dette gjelder spesielt i samfunn som er preget av manglende tillit til organisasjoner og myndigheter, samfunn med mye korrupsjon og samfunn der det i stor grad mangler tiltrodde tredjeparter.  Jeg tror fler og fler bedrifter kommer til å bruke denne teknologien og befolkningen og aktører vil føle seg mer sikker og trygg rundt alle former for transaksjoner.

Kilder:

https://snl.no/blokkjede

https://www2.deloitte.com/no/no/pages/technology/articles/blokkjeder-bruksomrader.html

https://teknologiradet.no/blokkjeden-pa-tide-a-ta-grep/

https://coinweb.no/hva-er-blockchain/

Bloggen til foreleser Arne Krokan:

https://www.krokan.com/arne/

2 kommentarer til «vil blokkjede bli den nye transaksjonsmetoden?»

  1. Her har du jammen vært flink Stine! Denne oppgaven fikk dere uten noen støtte i form av forelesning eller oppgitte kilder, men du har løst det bra. Det viser at du er i stand til å finne ut av ting på egen hånd, og det er en viktig egenskap.
    Stå på videre!
    Hilsen fra Arne

  2. Dette er et velskrevet og godt faglig innlegg, Stine! Du trekker frem mye bra, og kommer i tillegg opp med mange gode eksempler 🙂 Husk bare referanser i løpende tekst, da det er såpass faglig. Du refererer blant annet til SNL, men husk hyperlink, så er det enklere for leser å klikke seg inn! Bra jobba 🙂

Legg igjen en kommentar til Arne Krokan Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *